Biologi

Namsblank 2 Kjartan Trana
Foto: Kjartan Trana

På slutten av siste istid, for mer enn 10 000 år siden, lå Namdalen ca 180 meter lavere enn i dag, og Namsfjorden gikk nesten inn til Brekkvasselv. Landet hevet seg relativt raskt da ismassene smeltet etter istiden. Allerede da fantes det sannsynligvis laks i Namsen. Da landet hevet seg oppsto etter hvert høye fosser i elva, og småblanken ble skilt fra havet ovenfor disse fossene (Trongfoss, Aunfoss og til sist Fiskumfoss).

I de fleste laksebestander finnes det dverghanner som blir kjønnsmodne uten å vandre til sjøen (gyteparr). Kjønnsmodne hunner uten sjøopphold er derimot svært sjeldne. En laksebestand som blir skilt fra sjøen på denne måten vil derfor vanligvis dø ut, fordi alle hunnene vandrer til sjøen og kan senere ikke vende tilbake til elva ovenfor fossen (de kommer ikke opp fossen på egen hånd). Det ser imidlertid ut til at hunner som kjønnsmodnes i ferskvann oppstår oftere når sommertemperaturen i vannet er gjennomgående lav og veksten hos yngelen dårlig. Slike vanntemperaturer var det trolig i Namsen like etter siste istid, og temperaturforholdene kan ha vært gunstige for dannelsen av kjønnsmodne hunner. De kjønnsmodne hunnene var i stand til å overleve og formere seg ovenfor de nydannede fossene i Namsen, og ble dermed opphav til småblanken. Den ble trolig isolert fra vanlig, sjøvandrende laks for 9 500 år siden.

Småblanken er den eneste bestanden av ferskvannsstasjonær laks i Europa som lever hele livet i elv uten vandringer til innsjøer. De bruker helst områder av elva med grovt substrat og høy tilgjengelighet av hulrom. De forekommer kun i lave antall i de helt stillestående områdene, som ovenfor terskler og dammer. I terskelbasseng med stillestående vann er det tette forekomster av ørret. Dette ser dermed ut til å være områder som i betydelig grad favoriserer ørret framfor småblank. Tettheten av småblank i fangstene er generelt lave i forhold til tettheten av ørret i hele utbredelsesområdet.

Under overvåking av småblankbestanden er dominerende aldersgrupper i fangstene 2-5 åringer. De eldste individene var 7-9 år gamle. Mattilgangen i elva er begrenset sammenlignet med laks som vandrer til havet, noe som forklarer at de er så småvokste. Samtidig ser det ut til at de har senere vekst og et lavere vekstpotensial enn sjøvandrende bestander. Hanner kan kjønnsmodnes allerede når de er 12 cm lange, mens hunner er 14 cm lange. De har store rognkorn i forhold til kroppsstørrelsen, med eggdiameter på 5 mm. Hver hunn har vanligvis 100-150 rognkorn. Det er ikke kjent om småblanken gyter én eller flere ganger. Det er heller ikke kjent om de foretar gytevandringer, og gyteplassene er heller ikke kartlagt. Imidlertid finnes trolig egnede gyteplasser både i hovedelva og sideelver der det er strømmende vann.

Genetisk sett er småblanken helt spesiell, både i norsk og internasjonal målestokk. Småblanken er genetisk svært forskjellig fra sjøvandrende laks både i Namsen og andre vassdrag. Småblanken består av minst tre genetisk ulike bestander, kanskje flere. Den genetiske forskjellen mellom de ulike småblankbestandene er stor sammenlignet med det som er vanlig mellom sjøvandrende laksebestander i nærliggende vassdrag.

Kjennetegn
Voksne individer er vanligvis 15-20 cm lange (30-80 g). De ligner vanlige, sjøvandrende laksunger, og på elvestrekninger med både sjøvandrende laks og småblank er det vanskelig å skille dem på utseendet. Unntaket er små kjønnsmodne hunner, som med sikkerhet er småblank.

Småblank og ørret kan også være vanskelige å skille, men småblank har alle de samme kjennetegnene som skiller vanlige laksunger fra ørret. Laksen har slankere kroppsform enn ørreten, slankere halerot, mer kløftet og mindre avrundet halefinne, og større og rundere brystfinner. Kjevebenet når til midt under øyet hos laks, mens det hos ørret bare når til bakkanten av øyet. Småblankens fettfinne er vanligvis helt grå, mens den er rød eller har rød kant hos ørreten i Namsen. Småblanken har gjerne én til tre store svarte flekker på gjellelokket, mens ørreten ofte har flere mindre flekker.

Nedenfor vises det bilde av både Namsblank og ørret og de viktigste forskjellene er kommentert til siden for bildene.

Ørret og blank