Namsblank = relikt laks

Da den tunge isen fra istiden smeltet og landet begynte å heve seg, ble det dannet store
fosser i mange elver i Norge (også i andre land). Noen av disse fossene ble for høye for laksen. Gyteområdene ovenfor ble nå ikke lenger tilgjengelig for laksen som kom fra havet. Siden det ikke ble mer gyting der ble disse områdene etter hvert tomme for laks.

Men ovenfor fire store fosser i Norge skjedde det noe rart. Selv om det ikke kom noen
gytelakser tilbake fra havet forsvant ikke laksen. Akkurat på disse stedene lå forholdene til
rette for at også hunnlaksen klarte å bli gytemoden uten å reise til havet. Her levde de kun
av maten i elva og de ble derfor ikke så store av vekst. Disse laksebestandene er svært
sjeldne. Ettersom de har blitt igjen i laksens «gamle områder» kalles de for relikte
laksestammer, av ordet relikt som betyr noe som er blitt igjen.

I dag har vi kun to relikte laksestammer igjen i Norge. Det er namsblank i Namsen i Nord-Trøndelag og bleke i Byglandsfjorden i Aust-Agder. Det betyr at de ikke vandrer mellom fersk- og saltvann, som laks vanligvis gjør. Relikte laksestammer er sjeldne, også internasjonalt. I Norge kjenner vi til fire slike bestander, men nå har vi altså bare to igjen. Av de gjenlevende 450 norske laksestammene er altså bare to relikte, og derfor mener vi det er spesielt viktig å bevare dem. Vil du vite mer om den relikte laksen, gå inn på følgende link:

Laksen som ble fersket av istida